Da aktivitøryrket ble en nødvendighet i 1974, fordi andre yrkesgrupper ikke fikk tid til aktiviseringen i tillegg til pleien, var det kun på eldresenter, omsorgsentre og gamlehjem det ble brukt. Etter hvert når PU flyttet til boliger rundt i kommunene, i 1990, istedenfor institusjoner, ble aktivitører satt inn dit. Nå i dag er det blitt et så pass allsidig yrke at en aktivitør kan plasseres nesten over alt. På boliger, dagsenter, arbeidssenter, barnehage, SFO, skoler, rusomsorg, fengsler, og miljøskapende virksomhet i privat og offentlig sektor. Men stillingen som aktivitør øker ikke særlig i antall, for når en stilling blir lyst ut er det ofte etter miljøarbeider eller bare en fagarbeider. Så aktivitør yrket øker mens stillingen synker. Samtidig så er ikke kommunene pålagte å ha arbeidsstuer og slik, så det budsjettet blir ikke prioritert. Og aktivitøryrket er heller ikke et kjent yrke etter navnet. Det utdannes færre og færre aktivitører. Og det er ikke bra, for så viktig som vårt yrke er. Det er så viktig at mennesker holder seg i aktivitet, og ikke ligger stille i en seng eller sittende i en stol.
